Trav og galoppnytt- Årsrevyen 1992 - Side: 138
Forfatter: Truls G Pedersen
TGN - Foto Arild Hansen

Godt oppe i Hallingdal – nærmere bestemt Torpo – finner vi familien Torpes gård, beliggende oppunder åsen med samvirkelaget og postkontoret som nærmeste nabo. Gården ligger på en måte midt inne i Torpo sentrum – om det er lov å uttrykke seg slik. Eirik Torpe har funnet seg en nisje i turistmarkedet. Han har satset fullt på rideturer i Hallingdalsfjella om sommeren. Det har vært en veritabel suksess. Folk står nærmest i kø for å få seg en ferietur på hesteryggen. Mange kommer også igjen år etter år. Det er i seg selv et kvalitetsstempel.

45 hester – har vært 50
Men det går ikke bare i rideturer for ”Hallingdals-cowboyen” Eirik Torpe. Travkjøring blir det også tid til. For tiden finnes det tre kjørehester på gården. Torpe Elden, Torpe Rimen og en 3-åring etter Sæterbest
De har imidlertid selskap. 13 andre hester får også sin mat og sitt stell av Torpe. Totalt rår han over 45 hester – de fleste av dem med traverstamme.
-En tid var jeg oppe i over femti hest, men jeg finner dagens tall mer passende. På vinteren leier jeg bort rundt tredve stykker. Det er jo på sommeren jeg har bruk for dem, forklarer Eirik som har god hjelp i hestestellet av sine to tenåringsbarn – Guro og Knut.
For til hestene er de på det nærmeste selvforsynt med. Totalt råder Torpe over 120 mål dyrket mark på odelsgården. Der dyrkes det for det meste høy og ensilerte rundballer. I tillegg finnes det nærmere 1500 mål skog til eiendommen.
-Godt høy og riktig foring er viktig. Jeg legger mye vekt på hva jeg gir hestene mine. Det skal være bra for. Så har jeg da heller ikke hatt kolikk mer enn en eneste gang på alle mine hester. Den hesten hadde fått i seg muggent høy, forteller Eirik mens han gjør klar Torpe Elden og Torpe Rimen for en ridetur.

Det begynte med Torpe-Sjur
De to Torpe-hester er et kjent syn for faste travbanegjengere. Røde hester med lys man og hale er ikke det mest vanlige på en travbane. Både Elden og Rimen synest godt i terrenget  og er absolutt et blikkfang der de kommer løpende i banen. Men det er bare tilfeldigheter som ligger bak at begge to eies av Eirik Torpe.
-Jeg kjøpte Torpe Rimen av en kjenning i Hol, som bare ligger et par kilometer herfra. Torpe Elden kjøpte jeg usett over telefon. Da var han seks måneder gammel og sto i Gausdal, erinderer Eirik.
Selv om Eirik Torpe har drevet med hester i mange år, er han relativt fersk i travsporten. Det hele begynet med Torpe-Sjur som ble en meget hyggelig hest etterhvert. 125 000 kroner og en bestetid på 30,9a fikk Jahn Sjur-sønnen med seg før han la skoene på hylla. I samme periode drev Eirik og travkjørte med Voll Kalunda. Det var en stri og hissig Sjur Prinsen-hoppe som ingen andre likte å kjøre. Derfor ble det til at Eirik tok amatørlisens med henne. Løpskjøringen har han hatt mye glede av.
-Jeg synest det er moro å kjøre løp. Det er en av drivkreftene bak hele travinteressen. Jeg blir også pent behandlet av de andre kuskene. Det er fine gutter og de har ditt meg mye hjelp, mener Eirik som uten tvil er en farverik kusk i banen. Det er ikke alltid like forutsigbart når amatøren fra Torpo i Hallingdal er med i feltet. Fire seiere har det blitt totalt for travkusken Eirik Torpe. Kvelden før vi var på besøk, feiret Eirik en riktig dobbelt-triumf på Jarlsberg. Selv vant han med Torpe Elden, mens John Stillerud kusket Torpe Rimen inn til annenplass. Da gikk de drøyt 20 milene lett hjemover.

Tar pause i vinter
Eirik Torpe er en sesongutøver av travsporten. Om sommeren er det rideturenesom opptar mesteparten av tiden, mens det på vintertid ikke alltid er like fristende å kjøre avgårde til travbanen. –Jeg synest ikke det er like moro å legge avgårde nedover dalen lenger. Man blir gjerne litt lei av all reisingen. Det er tross alt 14 mil til Drammen som er den nærmeste travbanen. I vinter tror jeg travkjøringen får være. Vi får heller komme tilbake i mars når våren så smått begynner å gjøre sitt inntog, mener Eirik. Han har tilbrakt mang en mil med hørselvern på i sin gule hestetransport. Nå er den ”gule” pensjonert. –Det er slutt for den nå gitt, konstaterer Eirik. Isteden har han anskaffet seg en av gartnerhallens gamle biler.
Treningsturene gjennomfører Eirik og hestene på vestsiden av Hallingdalselva. Der finnes en riktig fin treningsvei hvor man kan slippe ordentlig etter. En rettbane på nesten 500 meter finnes hos en nabo og gjør treningsforholdenefine. I tillegg er Eirik glad for den fine fjellufta. –Jeg har ikke hatt problemer med allergi og andre luftveisproblemer. Det tror jeg kommer mye av den fine lufta vi har her oppe. Se bare hvordan slik allergi brer seg både på mennesker og dyr i områder med mer forurenset luft.

Populære rideferier
Rideferiene til Eirik Torpe er viden kjent. Til sommeren feirer han 30 års jubileum i salen som turleder. Etterhvert har flere sett hvilket potensiale det ligger i denne formen for turistnæring, men ingen har den populariteten som Eirik Torpes turer i Hallingdalsfjella. –Rideturene om sommeren er noe jeg setter pris på. Etter 29 år i bransjen er jeg ennå ikke gått lei. Man kommer i kontakt med så mange hyggelig mennesker. Nå har riktignok konkurransen om kundene hardnet til, men jeg har ikke problemer med å få fullt belegg, hevder Eirik.
Turene følger et fast opplegg. De går over en uke med overnattinger på hotell eller på Torpefamiliens støl inne i fjellet. –Fjelldokkstølen ligger 16 kilonmeter innover i fjellet her. For noen år siden bygde vi på og moderniserte den, slik at vi i dag kan huse 45 overnattingsgjester der inne, forteller Eirik. Det er ingen liten jobb å skulle innkvartere og lage middag til 45 mennesker langt inne på fjellet – uten elektrisk kraft til å hjelpe seg.  Eirik har god hjelp av kona Kari. Hun er til daglig lærer på Gol og har fri store deler av sommeren. Da hjelper hun Eirik med virksomheten, i likhet med barna.
Hestene må Eirik ha styr på. Det er ingen enkel jobb når antallet kommer opp i 45. De skal skos og ris inn. Alt må fungere når de begir seg inn på fjellet. –Jeg er veldig opptatt av hesten som brukshest. Den skal være håndterlig og snill ved siden av det å kunne brukes i fjellet. I så måte er kaldblodshesten perfekt. Det er rett og slett en nydelig brukshest. Torpe Elden er forøvrig en deilig hest å ri på. Han har en perfekt manke og flotte bevegelser. Det å ha god balanse er meget viktig for en hest som skal gå i fjellet, hevder Eirik. Han har en riktig favoritthest i 18 år gamle Sandvand. I 15 år har han ridd fremst på Sandsværprinsen-sønnen som ikke dugde som traver, men som såvisst har gjort jobben sin i fjellet.

Dobbelmester i Hallingdans
Ved siden av rideturene om sommeren, er Eirik ofte engasjert av dalens hoteller for kanefartkjøring på vinterstid. –Når førforholdene tillater det, blir det mye kanefart. Det er en trivelig avkobling om vinteren, sier Eirik som mener en variert trening er fint for hestene. Det skaper mer psykisk balanse. Skoningen av løpshestene tar Eirik seg av selv. Da tar han seg god tid. –Det er svært viktig å ta seg tid med skoningen. Balansen ligger i rett skoning. Her er det alt for mye slurv rundt omkring. Torpe Elden må jeg sko hver 14.dag, ellers stemmer det ikke for ham, forteller Eirik som nær var utsatt for en uhell med Torpe Elden. –Det var under oppvarming til et løp på Drammen at tommen røk. Spenna fremme på tommen røk tvers av. Heldigvis fikk jeg styrt han til gjerdet og stoppet han, men uhellet henger i. I ettertid har han galoppert på det samme stedet nesten hver gang. Det er synd, fordi det er Drammensbanen jeg liker mag best på, sier Eirik Torpe som ikke bare har hatt interesse for hest opp gjennom årenes løp.
I 1964 sikret han seg sitt første Norgesmesterskap i kappdans da landskappleiken foregikk i Vågå. Det var hallingdans det gikk i. Tre år senere ble han mester igjen. Ved den anledning presterte han et hallingkast hvor hatten hang 2,45 meter over bakken. Det er me andre ord en allsidig 57-åring vi har besøkt. En mann med mange jern i ilden og hvor hesten står i sentrum.
Til sommeren har han 30-års jubileum som reiseleder i fjellet han kjenner bedre enn de fleste andre. Det vil ikke stoppe der. Så lenge kundene melder seg , vil Eirik slenge seg på hesteryggen når gresset er som grønnest i den fagre fjellheimen. Like mye vil han sette seg opp i sulkyen når det stunder mot løp for Torpe Elden, Torpe Rimen eller noen av de andre traverne som har eller vil få tilhold på den hesterike stallen på Torpo.