Ferie på ryggen

Aftenposten Amag - 14.01.1989 - Side: 18
Forfatter: STRAY CECILIE
Foto: Rolf M. Aagaard

Ferie kan tilbringes på hesteryggen. Der finnes både avslapning og utfordringer. For hele familien. Jamen, jeg kan ikke ri, sier mor og far og
vil avskrive forslaget om en ukelang hesteferie i Hallingdalsfjellene.
Vent litt med avgjørelsen. Tenk deg om en gang til. Det kan bli noe annet enn sår bak og stive muskler.
På sommerturen i Hallingdalsfjellene gruer unektelig flertallet for det første møtet med hesten.
Men innen vår trauste hestekar Eirik Torpe i løpet av noen morgentimer har gått nøye igjennom alt utstyr og ridestillinger i detalj, har det faktisk begynt å krible i kroppen efter å komme opp på hesteryggen. Dessuten har vi fått vissheten om at dyktige instruktører vil passe godt på oss.
- Første etappe er en rolig to timers tur fra Oset Høyfjellshotell til Kamben Hotell på Golsfjellet.
Neste dag settes hardrykket inn med en åtte timers ridetur til Fjelldokstølen nær Torpo.
Så følger hviledag for hest og ryttere på stølen.
Efterfulgt av en vakker, minnerik tur i skjønne setertrakter, før et nytt hardrykk settes inn mot Bergsjø Høyfjellshotell. Vi avslutter med en rolig tur i nærheten av Bergsjø, informerer Eirik Torpe.
I praksis betyr programmet for vårt følge at vi i løpet av førstedagen overvinner angsten, blir kjent med hesten og finner ut at om vi sitter riktig på hesten, blir vi slett ikke så stive og støle som forventet. Og neste dag er vi adskillig mer beredt til å glede oss over turen gjennom det grønne naturteppet som rammes inn av fjell og vidde. I bedagelig skritttempo gynger vi gjennom blåbærlyng og mosemyk grunn, over bekk
og myrer. Og faller til ro. Hviledagen gjør alle som de vil, enten det betyr å sove, gå fottur eller fiske. Siden går det slag i slag, med sterkt økende selvtillit og stadig bedre grep på både tøyler og bissel.
Åtteåringen Erik Hermod Sommer Tollefsen er yngst i vårt følge, men adskillig dyktigere på hesteryggen enn mange av de eldre.
- Her har barna like store muligheter til å klare seg som de voksne. De unge behersker ofte hestene mer naturlig og bedre enn foreldrene.
Vi voksne må innse at våre forhåndsantagelser ikke slår til, innrømmer Eriks far, Trygve Tollefsen.
Til daglig skadesjef i et forsikringsselskap, hvor kolleger møtte ham med latter da han fortalte at kona Gro Sommer hadde overtalt ham til å bli med på hesteferie.
- Men faktisk er dette en test folk i næringslivet kunne hatt godt av å gjennomføre, for det er en fantastisk utfordring. En selvtest, hvor du må beherske ukjente elementer. Det er som å kaste seg ut på dypt vann. Problemer oppstår og må løses, man må finne samspillet mellom natur, dyr og menneske. Selv ante jeg lite om hvor tøff naturen kunne være - og det gir spenning, mener Tollefsen.
Hesteferien tvinger samtlige til å slappe av, for vi innkvarteres på høyfjellshotell og seterstøl, hvor sengene er ferdig oppredd, dusjen er full av varmtvann og maten serveres ferdig på fat.
2400 kroner pr. person avskrekker ikke familiene fra å komme tilbake år efter år. De aller fleste
blir hesteferiefrelste og foretrekker denne opplevelsen fremfor daffe dager på solrike strender i Syden.
Turistforeningen fulltegner tidlig Eirik Torpes ni sommerturer. Iår feirer han 25års jubileum,
og enkelte har ridd trygt i hallingdølens følge opptil 15 sesonger på rad. Eldste deltager er 80 år gammel.
- Småfolket bør ha lært å ri ordentlig på forhånd.
Hvis foreldrene deltar, kan de være med fra åtte-niårsalderen. Alene uten foreldre bør de være minst 12 år,påpeker Torpe.
Ulykker kan inntreffe. For ridesport er forbundet med ulykker, fortrinnsvis hode- og ryggskader.
Terrenget turene legges til, krever at rytterne er oppmerksomme nok til å bedømme situasjonene.
- Vi prøver blant annet å unngå at hestene skal trave eller galoppere, sier Torpe.
Og våre praktfulle hester trives godt i rolig tempo. Snart oppdager vi at de er kloke dyr,
som trår forsiktig frem og vet rett vei efter mange års rideturer i sommerNorges fjellrike.
Hestene har stor personlighet. Ungenes kjærlighet til “min hest” smitter også over på oss mer urutinerte. Det tar ikke lang tid før vi er overbevist om at akkurat vår hest er den snilleste og beste. Vi smyger oss i all hemmelighet til å rappe sukkerbiter fra frokostbordet, selv om vi er anmodet om ikke å gjøre det . . .
Så engasjement og glød er det ingen mangel på. Som hos vår lille elleve år gamle venninne vegg i vegg med oss på Fjelldokstølen. Nattestid hørte vi henne utbryte i søvne:
- Pro, pro, pro . . .